Publisert

Menneskets beste (tur)venn

Disse dagene vi har foran oss nå, har jeg sett frem til lenge. Dager da himmelen lyser til langt på kveld, solen skinner på fjelltoppene og varmen strømmer gjennom kroppen. Da er det fint å ha en turvenn som vil være ute dagen lang. For meg er det ingenting som gir mer glede enn å tilbringe en hel dag i fjellet. Og enda bedre blir det med en logrende hale fremfor meg på stien. Livet bak hunderompen er fantastisk!

For 3 år siden fikk jeg øynene opp for friluftslivet, og etter min først telttur på fjellet ble jeg hektet. Jeg liker å kalle meg selv en deltids eventyrer, for drømmen om de lange ekspedisjonene er stor. Men enn så lenge er jeg ikke klar for å tilbringe måneder på tur. For 1 år siden fikk jeg min firbente bestevenn Balto, og han har endret livet mitt. Han gir meg så mye glede, hver eneste dag. Nå er det ikke bare jeg som drømmer om de store eventyrene lenger, nå drømmer vi oss bort sammen.

Å være ute på tur med sin firbente bestevenn er alltid gøy. Om det så er en kort fjelltur, eller en langtur gjennom lange daler og over store fjell. Gleden er stor når jeg ser hvor glad Balto blir når han får ta seg helt ut. Nesen er på høygir, jaktinstinktet kommer frem, og hver eneste lille mus og flue skal fanges. Balto er alltid lysten på nye eventyr, akkurat som meg. Livet er godt, ulene er høye, og halen står høyt til værs når sekken pakkes og magebeltet finnes frem.

Det er mye selskap i å ha med hund på tur. Før jeg fikk min først hund, var ikke forberedt på hvor mye jeg kom til å prate med han på tur. ”Er dette en fin leirplass?”, ”Se på den utsikten da Balto!”, ”Er du tørst? For det er jeg”. Og han skjønner mye, sikkert mer enn jeg tror.

Svarer tilbake gjør han også ganske ofte, enten med et lite ul eller et utålmodig blikk. Og er du like heldig som meg, og har en litt klumsete hund med mye personlighet, er det også mye latter på tur.

Gleden fra Balto smitter lett over til meg. For hver tur jeg og Balto går sammen, knytter vi sterkere bånd. På en helt annen måte enn det vi gjør hjemme. På både korte turer, og lengre krevede turer, må vi samarbeide. Vi må lytte til hverandre og ta hensyn. Den tilliten vi har opparbeidet til hverandre gjennom året, får vi mye igjen for når vi er ute på tur.

Jeg har lært mye av å ha med meg Balto på tur det siste året. Og vi har sammen funnet ut hvordan vi skal få mest mulig ut av turene vi går sammen. For eksempel har jeg alltid med en liten matpakke til Balto om vi skal være lenge på tur. Noen ekstra godbiter gjør alltid godt for å holde motivasjonen oppe. Jeg har også lært Balto å følge, og finne stien. Dette gjør turer i ulent terreng mye lettere. Om det lar seg gjøre, lar jeg Balto få lede, og velge hvilken sti vi skal følge. Dette gir han selvtillit og stor følelse av mestring. Jeg har også lært Balto forskjellen på høyre og venstre, samt kommandoen «passer», dette gjør turer i tett skog mye lettere.

Å dele turopplevelse mine med den logrende firbente bestevenn min, gjør opplevelsen enda bedre for meg. En mer trofast, beskyttende og glad turvenn skal jeg lete lenge etter!

– Takk for at du er min Balto

Produkter

Utstyr som er avbildet:

Henriette Tveito Blumenfeldet

Henriette er en eventyrlysten jente som har forelsket seg i det enkle turlivet. For henne handler turlivet om å krysse komfortsonen, oppleve mestring og kjenne følelsen av frihet. Sammen med sin firbeinte bestevenn Balto utforsker de Norges vakre natur.