Publisert

På langtur i Finnmark med huskyen DeeDee

28. februar til 11. april 2018 startet jeg og min snaue 2 år gamle Siberian Husky, Dee Dee på vår første ekspedisjon. Den var ikke kortere enn, Norges grense til Finland – 750 km. Jeg på ski og begge med hver vår pulk trakk vi med oss telt, mat og nødvendig utstyr for 45 dager.

Vi startet ved Treriksrøysa i Pasvik i Kirkenes, og gikk til Treriksrøysa i Indre-Troms. På veien hadde vi mye forskjellig vær og temperaturer: fra -40 grader den første uken til +14 den siste.

Dette var ganske nytt for oss begge, vi laget våre egne spor i snøen, gikk 9-12 timers marsj, navigerte i mørket og vandret i nasjonalparker med elg og reinsdyr. Jeg hadde kjøpt Dee Dee nettopp for dette formålet, med en drøm om at hun skulle være med på ekspedisjonene mine. Nå var den drømmen i ferd med å bli virkelighet!

Trening og forberedelser til turen

Jeg begynte å forberede DeeDee tidlig med å ta henne med på fjellturer og sykkelturer. I begynnelsen var turene korte og lette, etterhvert som hun ble eldre økte jeg etterhvert distansene. Høsten før langturen ble hun jevnlig trent på å trekke dekk, og hele juleferien gikk med til å kjøre henne i hundespann hos venner på Hamar. Når snøen endelig i Rogaland, hvor vi bor, gikk vi over til pulktrening. All denne treningen ble gjort med Non Stop Combined selen, som er genial fordi den kan brukes til både pulkdrag og strikk/ line.

Trening og forberedelser til turen

Endelig er teltet opp etter en lang dag.

Under ekspedisjonen så jeg det nødvendig å bruke potesokker hver eneste dag på DeeDee og smøre med potesalve. Disse potene gikk langt om dagene og lengre skulle de gå. Hun fikk dobbel energi på de kaldeste dagene så fort dekkenet kom på. Da sprang hun ut resten av den energien jeg trodde hun hadde brukt opp de siste kilometerne. Rikelig påfyll av energi var ekstremt viktig for å legge et godt grunnlag for dagen og de kommende dagene. Hun fikk tørrfor og kjøtt, likt det som de beste hundekjørerne brukte, i tillegg til snacking gjennom dagen.

Hvordan takle utfordringer

Totalt gikk vi med en last på 100 kg. Dette fordelte jeg mellom meg på 60 kg og Dee Dee på 20. Hun fikk ting med volum og minst mulig vekt i sin pulk. Denne ekspedisjonen var mest ment som en lang treningsleir for henne på grunn av hennes unge alder, og et hyggelig selskap for meg som gikk alene. Mange oppoverbakker ble tatt opptil tre ganger før vi klarte dem. Første runden var kun for å tråkke sporene, andre var med pulken og den siste var hvor jeg hjalp henne med hennes pulk mens hun forsvant ned i den nye snøen som hadde falt samme dag.

Hver dag møtte jeg på utfordringer, noen store, andre små. Det positive var at vi som regel fikk en ekstra hviledag, det negative var ofte at lommeboken ble slankere, vi gikk lengre og ruta forandret seg konstant. Alltid på ukjente veier, enkelte etapper uten kart over området og på totalt villspor. Andre ganger med korrespondanse med dem hjemmefra og med tips fra lokal kjente. Framover gikk det uansett, ruta ble til mens vi gikk, en dag om gangen.

Pulkene våre

Hjelp og støtte på veien

DeeDee ser på et av spannene i Finnmarksløpet 2018

Samene vi traff underveis var veldig behjelpelig med både det ene og det andre. De tipset oss om hvordan vi kunne finne Finnmarksløpet sine løyper og etter en uke på tur kunne vi nyte spor etter snøscooter og senere gamle spor etter hundeløpet. Denne luksusen vente vi oss fort til, og den daglige letingen etter potesokkene til Dee Dee som var blitt til is og slikket av, ble erstattet med nye par som ble funnet under et lag med snø.

Vi gikk innom Neiden, Levajok, Karasjok og Kautokeino. Ellers var løypa ganske lik hele veien hvor vi drømte oss vekk i det fantastiske landskapet som er på Finnmarksvidda.

Denne ekspedisjonen kommer vi til å huske for resten av vårt liv, både på godt og vondt, med mange erfaringer å lære av og mange å bli sterkere av.

Dette er definitivt bare begynnelsen for oss to.

Med dette vil jeg ønske deg og din hund god tur på ditt neste eventyr!

Varm hilsen

Amy Mir

  • Tekst: Amy Mir
  • Alle foto unntatt øverste bilde/forsidebilde: Amy Mir
  • Øverste bilde/forsidebilde: Espen A. Eik